Siden sist…

Ting gikk ikke alltid som planlagt, men jeg følte at det meste gikk på skinner tross alt. Det siste halve året hadde ting endret seg. Barna hadde blitt større, de ordner seg mer selv. Huset har blitt ryddigere (ikke ferdig, men i alle fall i gang). Det var mer egentid til oss voksne. Fjorårets utfordringer var løst, vi hadde kontroll. Slankeprosjektet mitt gikk lettere enn fryktet. Vondtene i kroppen begynte å slippe taket. Livet var godt.

Livet er fortsatt godt. Men…i høst fikk vi plutselig en trist beskjed. Alvorlig sykdom i nærmeste familie. Det er bare ett mulig utfall og det kommer til å skje i løpet av relativt kort tid. Jeg trodde vi hadde all verdens tid. Vi hadde mange planer som vi skulle gjøre «en vakker dag». Plutselig er alt snudd på hodet. Det er ikke lenger en vakker dag der framme.

Min terapi; frisk luft og fysisk aktivitet

Prioriteringene endrer seg når døden lusker i buskene. Det jeg trodde var viktig er ikke det likevel. Andre ting kan vente, hverdagen er satt på pause. Jeg har forlatt guttene mine for en periode (men de kommer ofte på besøk til meg og oss). Det er vanskelig å se for seg at et kapittel skal avsluttes før jeg kommer hjem for godt. Vanskelig å se for meg et liv uten henne.

Jeg forsøker å lage lemonade av sitronene livet gav oss. Jeg tror vi lykkes ganske godt. Vi har fått flere gode dager enn vi våget å håpe på, og vi nyter dagene som er igjen så godt vi kan. Det er tungt innimellom, men jeg er takknemlig. For at vi har et bra helsevesen, og for at jeg får muligheten til å være der jeg trenger å være akkurat nå.

Ta vare på tiden og hverandre!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.