Denne boka bør bli pensum i 7.klasse

Jeg har to flotte gutter. Jeg skal ikke påstå at de er englebarn som aldri gjør noe galt, for det gjør de jo. De er som barn flest med behov for å teste grenser, bli selvstendige og utføre en og annen rampestrek. Men stort sett er de greie gutter, jeg stoler på dem og at de vet forskjell på rett og galt.

De er fortsatt unge, men det er ikke så mange år til de begynner å gå å fester og bli seksuelt aktive. En bekjent som er helsesøster på en ungdomsskole fortalte om noen gutter som ble beskyldt for voldtekt, men som oppriktig mente at de ikke hadde gjort noe galt. De trodde at jenta var med på det. Jeg har vært bekymret siden.

Kan det skje med mine gutter?

Rett før helga tipset flotte Anja om boka «en sånn jente«. Jeg lånte den som e-bok på biblioteket, og slukte den i løpet av helga. Den er godt skrevet. Lettlest, men med veldig mange aha-opplevelser og tankevekkere.

Jeg ble for eksempel overrasket over at ordet «nei» ikke er nok juridisk, at mange ungdom ikke vet hva som regnes som voldtekt (at jeg i helga også kom over denne artikkelen om at «litt penetrering ikke regnes som sex» gjorde ikke saken bedre!) og at å «fryse fast» er en naturlig reaksjon i krisesituasjoner. Eller det siste visste jeg vel egentlig, men jeg og mange andre tenker at dersom vi skulle havne i situasjonen selv, så ville vi hylt opp og kjempet mot. Det gjorde flere av ofrene i boka også før de opplevde det selv.

Men man reagerer ikke alltid slik man hadde trodd. Det er vel kanskje grunnen til at vi andre stiller vi spørsmålet om hva de gjorde og hvorfor de eventuelt ikke gjorde noe. Dessverre er også dette en naturlig reaksjon lærte jeg av denne boka: «Hvis de ble voldtatt fordi de gjorde en feil, kan vi fortsatt tro at verden er et trygt sted, eller i hvert fall et forutsigbart sted. Og vi kan føle oss trygge på at hvis vi bare oppfører oss bra, vil ingenting så fælt skje oss.»

Enda føler jeg det er litt tidlig for mine gutter å lese denne. «Sexing» er forløpig bare «æsj», men det kommer en dag hvor det ikke lenger er det, og da må de allerede ha lært om samtykke.  De må vite at «nei betyr nei», men også at et mangel på nei ikke nødvendigvis er et ja. Det kan denne boka hjelpe til med. Ungdommene må vite hva som er greit og hva som ikke er greit. Derfor bør den bli pensum før ungene blir seksuelt aktive. Selvsagt har vi foreldre et ansvar, men temaet er for viktig til å bli overlatt til hver enkelt familie. Som vi hørte om i boka, gutter man absolutt ikke hadde trodd skulle være voldtektsmenn ble det. Jeg skal ikke forsøke å unnskylde dem, men hvordan kunne «greie gutter» havne i den situasjonen? Og hadde de havnet i den dersom de hadde mer kunnskap?

Abelone

P.S. Jeg synes filmen tesamtykke beskriver det ganske bra. Den kunne også ha kommet på pensumlista.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.