Treningsmotivasjon

På jobb er vi med i Sykle til jobben-aksjonen. Det har vi i grunnen vært med på før også, men pga skade har jeg slitt litt med å henge med. Men i år kjennes det bedre ut, og jeg tråkker til.

Det startet bra. Allerede første uka tok jeg to merker – første gang og aktiv uke. Andre uka tok jeg en intensiv og 50 km. 10.mai hadde jeg vært aktiv i 20 dager tilsammen. Og det var da jeg virkelig oppdaget merkene og fikk blod på tann. Skjønt med langhelger var det ikke bare-bare å få tatt slike merker da. Jeg har stort sett klart å tippe 10 000 skritt hver dag, men treningsøkter var det verre med. Og man kan da ikke ha en treningsøkt hver eneste dag?!

Forrige uke så jeg at 100km merket, eller 10kg CO2 spart, var innen rekkevidde (om det egentlig er spart når noen i samme husstand kjører samme strekning med hybridbil og sykler stadig må hentes på skolen på kvelden er en annen diskusjon). Jeg måtte bare sykle hver dag den uka. Onsdag på vei hjem var det bare fiskeboller i lårene, det føltes i alle fall sånn. Merkelig nok føltes det bra på fredagen, jeg syklet til og med omveien hjem. Denne uka har både lår- og setemuskulatur hylt om nåde (badevekta derimot jubler til tross for store mengder is). Men det er et merke til jeg kan få: 20 dager på rad. Jeg er på dag 18 i dag. Aksjonen avsluttes snart. Det er nå eller aldri. Skal jeg klare det må jeg ut og røre meg både lørdag og søndag.

Rart hvordan et virtuelt merke kan gi en dytt til å komme seg i bevegelse.

I motsetning til fitbit-merkene er det fleste i denne aksjonen oppnåelige. Jeg vil f.eks. aldri få «200-Pound Weight Loss»-merket til Fitbit. Ikke 100 pound heller for den del. Heldigvis kan man vel si. Jeg har enda ikke tippet 30 000 skritt på en dag, og tviler på om særlig mer enn det er realistisk å oppnå for meg. Derfor blir ikke de merkene noen gode motivatorer. Jeg tar ikke meg selv i å gå litt lenger, litt mer eller fler høydemeter for å få et merke.

En annen god motivator jeg har for tiden er «Scholl every step counts«. For hvert 10 000 skritt jeg tar i løpet av en dag doneres et måltid i et fattige land. Kampanjen er noe uklar for meg, men jeg passer nøye på at jeg kommer over grensa. For det er jo ganske enkelt å gå noen skritt for at et annet menneske skal få mat (sånn sett burde jeg selvsagt gått mange flere skritt for å mette enda flere, men litt er bedre enn ingenting).

Trenger du ytre motivatorer for å være i aktivitet? Hva er i så fall dine motivatorer?

Abelone

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.