Jeg vil ha tilbake tiden min!

I forrige uke skrev jeg at debatten om lekser er i gang og applauderte det, men lurte på hvordan vi kunne endre det. Dora Thorhallsdottir, forfatteren bak et av innleggene jeg lenket til, gjør nå et forsøk på å få til en endring. Hun har startet en underskriftskampanje for å gjøre skolen leksefri.

Photo by Chris Liverani on Unsplash
Foto: Chris Liverani

Jeg føler kanskje at kampanjen har blitt satt i gang litt raskt og derfor ikke nyansert nok i framlegget. Det er så mange fler argumenter for og imot som burde vært tatt med (Ja, faktisk, jeg ser noen fordeler med lekser også!). Jeg håper likevel at det kan føre til den politiske behandlingen vi trenger for å få slutt på lekser.

En del av forkjemperne for lekser mener at leksefri er for foreldrenes skyld. Gjerne fordi de ikke lenger henger med på pensumet etter 4.klasse eller fordi de ønsker mer tid på Facebook. Ja, jeg skal innrømme at det er litt egoisme i det. Jeg vil ha tilbake tiden min ! (også jeg som trodde det var travelt med barnehagebarn, så feil kan man ta!)! Jeg vil bestemme over min egen fritid! For det er ikke jeg som går på skolen, men likevel er jeg ofte involvert på lekseplanen. Lærerne sier at det er mening at elevene skal kunne gå hjem og gjøre leksa si selv etter skolen, men hvordan kan de det når det står “les høyt for en voksen”? Det er ingen hjemme rett etter skoletid! At jeg skal være involvert har for så vidt ikke vært noe problem her i huset, en av oss har fram til nå måttet sitte ved bordet mens leksene gjøres. Ikke for å hjelpe med det faglige nødvendigvis, men for å sørge for at det blir gjort (det skal sies at med cøliakidiagnosen har vi fått en ny hverdag. Konsentrasjonen har blitt mye bedre, og leksene går nå raskere unna).

8 timers arbeidsdag, opptil 1 time hver vei for å levere på skole, barnehage og komme seg på jobb, så skal det lages en sunn middag (det betyr ikke at den må lages fra bunnen, men helst litt mer komplisert enn en posesuppe eller frossenpizza til hverdags). Nevnte jeg forresten at jeg ikke kan lage middag mens leksene gjøres, men må sitte ved bordet? I opptil 2 f**kings timer! Do the math! Tiden går ikke opp. I alle fall dersom det skal være noen fritidsaktiviteter i løpet av uka også, og det må det nesten være for å ikke falle utenfor sosialt?

Photo by Daniel Chekalov on Unsplash
Foto: Daniel Chekalov

Jeg har en tidligere klassekamerat som stadig forteller om kvalitetstid med sin datter under leksene (på facebook vel og merke, og vi vet jo alle at alt er rosenrødt på SoMe). Har du barn som sjelden sliter med leksene, så er kanskje dette kvalitetstid. For oss som har barn som noen gang har grått over leksene, som har mistet selvtillit fordi de ikke får det til, stadig opplever å få lekser som ikke motiverer dem eller som har en daglig kamp om leksene, ja, da er leksene en belastning. Leksehjelp sier du? Leksetilsyn kaller skolen det. Det er ingen krav om at elevene faktisk gjør leksene der. Vil de heller ut og leke enn å gjøre lekser, ja, da får de lov til det. Leksehjelp fungerer for de barna som er selvgående. Det er de samme ungene som man kan ha “kvalitetstid” med under leksene. Det vet jeg, for jeg har også et barn hvor leksehjelp fungerer, skjønt det er kun den dagens lekse som blir gjort. Så dersom det hadde vært aktivitet en annen dag, så hadde vi hatt det like travelt den dagen.

“Lekser kan bidra til sunne verdier og gode vaner” skrev aftenposten for noen år tilbake. Barna skulle for eksempel lære å styre litt av sin egen tid. Selv mener jeg at vi lærer barna dårlige arbeidsvaner. Det er flere og flere som tar med seg arbeid hjem på kveldene, og det kan da ikke være en god utvikling? At skillet mellom jobb og fritid blir mer og mer utvisket? Jeg tror både barn og voksne hadde hatt godt av å legge igjen arbeidet på jobben.

En vanlig onsdag i vinter kokte vi tomatsuppe og helte på termos, lempet skiene i bilen og dro på skitur etter skole og jobb. Vi spiste middag i snøvær, gikk oppover i måneskinn og suste nedover med hodelykter på vei hjem. Den dagen rakk vi ikke å gjøre lekser. Men ville barna hatt mer utbytte av å pugge engelske gloser, drive med multismartøving i 20 minutter, lese en intetsigende tekst og svare på spørsmål til den? Isteden lærte vi om kroppsbeherskelse, skiteknikk, nattsyn, at pølsebitene synker til bunns i termosen og at skogen ikke er farlig selv om det er mørkt. Slik læring skulle jeg ønske kunne få mer plass i hverdagen vår. Det er nyttig med gangetabell og gloser, men det må da være plass til livet også?

Derfor ønsker jeg at leksene kan forsvinne. I skrivende stund er det 18880 som har signert aksjonen. Jeg er overrasket over tallet. Er vi virkelig ikke flere som misliker lekser? Det er over 600 000 elever i grunnskolen (kilde), selv med flere barn pr familie i beregningen er det ganske få totalt sett. Er det slik at de fleste familier synes det er helt greit med lekser og at dagens ordning bør bestå?

Abelone

2 Comments

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge