Kvinnedagen – kamp eller roser?

Jeg er kanskje ikke en gjennomsnittlig kvinne. Jeg er dataingeniør, med andre ord utdannet og praktiserende i et mannsdominert yrke. Med tanke på jobbsøking har det nok være en fordel, man skiller seg litt ut i bunken. Når jobbtilbudet kommer er det likevel fordi jeg er meg med min erfaring og mine egenskaper, ikke fordi jeg er kvotert inn. Er likestillingen selvsagt fordi jeg er (eller i alle fall har vært) attraktiv i arbeidslivet? Faktisk ikke. Jeg har møtt motstand, forventninger og fordommer i løpet av min karriere også.

I dag jobber jeg på et sted jeg er likestilt. Jeg har de samme mulighetene som mennene, og forskjellene i lønn skyldes ansiennitet og alder, ikke kjønn. Faktisk var det jeg som fikk opprykk i høst, ikke de andre på samme nivå, til tross for at jeg er yngst. De andre jobber like hardt som meg, jeg er kanskje bare mer målrettet og tydelig på hva jeg vil ha? Jeg tror at det kunne være veldig lett å gli inn i en rolle som ville gjort meg mindre likestilt også her. Det vil jeg ikke. Det er kanskje teit, men kaffetrakteren har blitt en slags målestokk; jeg setter ikke på kaffen oftere enn de andre. Du vet du har det bra når du kan måle likestillingen i antallet ganger du setter på kaffen…!

Likevel har jeg havnet i diskusjoner om hvorvidt vi faktisk er likestilt i Norge eller ikke. Som regel er det da en mann som hevder det hvorpå jeg holder på å klikke i vinkel, fordi det er lett for han å si det som aldri har opplevd det selv. Det er ikke alltid at det er klart og tydelig, det kan være små drypp. Det er den ene medarbeideren som motarbeider deg. Ja, faktisk de som ikke ser eller ikke vil gripe fatt i det også. Det er forventningene du møter. Så jeg er litt i den leiren som ikke kan skjønne hva gratulasjoner har med kvinnedagen å gjøre.


1

Men av og til tenker jeg at likestilling ofte oppfattes som at vi må gjøre som gutta. At vi må være som dem. Og er det egentlig likestilling? Det er jo ikke det. Likestilling må jo være at du er fri til å ta valg som er riktig for deg. Selv om jeg kan skifte dekk på bilen, så betyr ikke det at jeg gjøre det. Er det virkelig så ille at guttene mine lærer at jeg baker og mannen måker snø når jeg elsker å bake, men hater å måke snø?Jeg vil bli gjennomskuet dersom jeg forsøker å være noen jeg ikke er. Hvis jeg har lyst til å lage fancy matpakker eller stoppe sokker, så kan jeg vel det? Bare fordi det er en tradisjonell kvinneoppgave er den da vel ikke mindre verdt? Jeg vil omfavne også de kvinnelige egenskapene mine. Jeg vil ta med det beste fra begge verdener. Vi er forskjellige, vi har forskjellige interesser og styrker – uavhengig av kjønn. Det er jo det som gjør mennesker spennende og verden til å gå rundt.

Men å hedre damer på kvinnedagen med roser det føles litt… absurd. Selvfølgelig bør vi være glade for det vi har oppnådd, men fremdeles er det langt igjen. Jeg bare vet ikke hvor vi begynner. Det føles liksom litt utilstrekkelig å gå i tog.

Abelone

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.