100 lykkelige dager

Jeg startet året med å være litt rastløs. Begynte på flere bøker, men klarte liksom ikke å konsentrere meg om dem. Begynte på nytt strikketøy, men klarte ikke helt å finne roen der heller. Men så fant jeg forklaringen i en av bøkene jeg leste, det er digital utålmodighet eller kanskje heller avhengighet. Søket etter det neste kicket. I den boka gjaldt det riktignok tinder, men jeg tror det samme gjelder for det meste av skjerm. Tar meg selv i å finne fram mobilen og begynne å fikle med den stadig oftere. Mens vi ser film, mens jeg drikker kaffe i sola, mens ungene gjør lekser. Da jeg bare klarte å plassere følelsen var det egentlig greit, da kunne jeg senke skuldrene igjen og konsentrere meg. Endelig klarte jeg å komme skikkelig inn i boka.

Det hjalp nok litt at det fantes en deadline også. Før jul lånte jeg en stor haug på biblioteket. En av dem har det plutselig blitt venteliste på, så den har nå forfalt. Men etterhvert som jeg leste kunne jeg ikke gi den fra meg før jeg hadde lest den ut (sorry til nestemann på lista. Jeg leverer den i morgen!)

Boka jeg snakker om er «100 lykkelige dager» av Fausto Brizzi. Den handler om Luciano som har vært utro og derfor blitt kastet ut av kona. Så får han uhelbredelig kreft (som han døper «vennen Fritz») og legen anslår at han har 100 dager igjen i relativt god form. Dette er historien om hvordan han levde de siste hundre dagene og hvordan han gjorde dem til de lykkeligste i sitt liv.

Noen litterær høydare er den egentlig ikke, men den er likevel engasjerende. Man kan ikke annet enn å heie på han når han forsøker å bli tilgitt av sin kone og føle med han når han innser alt han vil savne og alt han ikke rakk å gjøre. Og le av hans betraktninger om borettslagsmøter. Kanskje blir den engasjerende fordi vi alle har gjort tankeeksperimentet; hva hadde jeg gjort om jeg hadde begrenset tid igjen å leve? Ville du gått på jobb? Hadde du fortsatt som trener? Hvor viktig er tid med familien, reiser, opplevelser? Hadde du fullført strikketøyet og boka? Ryddet opp i tingene dine?

Det er kanskje greit at de fleste av oss ikke vet nøyaktig tidspunkt for når vi skal dø. Så får vi heller gripe dagen og skape oss lykke. Hver eneste dag, ikke bare de siste hundre.

Hva ville du gjort om du hadde 100 dager igjen å leve?

Abelone

Facebook Comments

2 thoughts on “100 lykkelige dager

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.