8 tegn på at 40-årskrisa er i gang

Jeg blir 40 år til våren. Man hører jo om denne 40-årskrisa, men jeg har hele tiden tenkt at det kommer ikke til å skje meg, for jeg er på et godt sted i livet. Mann og barn, hus, jobb, har oppfylt en del drømmer. Likevel er det ting som tyder på at det kanskje er en 40-årskrise på gang:

  1. Siden nyttår har vi hele tre ganger gått på skitur. Og det er jeg som har foreslått det. De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er god på ski. Jeg liker ikke å gå på ski en gang. Jeg har ofte befunnet meg mer på bakken enn på beina, så skigåing er en kaldt og våt «fornøyelse». Men nå har jeg altså foreslått det hele tre ganger. En positiv utvikling: jeg har faktisk ikke falt en eneste gang *bank i bordet*, og jeg må innrømme at det da er betydelig morsommere enn når jeg kaver rundt i våt snø for å komme å komme meg opp igjen.
  2. Ikke fullt så morsomt er at kroppen blir stivere. Jeg har aldri vært glad i å tøye, men nå er det helt nødvendig for at kroppen skal fungere. Det er så ille at jeg ikke lenger reiser bort uten å ta med yogamatta.
  3. Hudpleieproduktene mine øker i antall. Alle lover å redusere og forebygge rynker, men jeg kan ikke si at jeg ser spesielt mye til at de holder det de lover. Jeg trøster med meg Odd Børresens vintersang. Det er ikke rynker, det er tegninger fra livet. (Men kan mine jevnaldrende vennligst slutte å poste bilder på sosial media hvor de ser gamle ut?)
  4. Vi har gått til innkjøp av slalomski (eller heter det alpin nå til dags?). Det er mer enn 20 år siden sist jeg sto på slalom, og plutselig skal jeg liksom begynner med det igjen? Jeg har stort håp om at det er som med sykling at man aldri glemmer det. Vet allerede at det ikke gjelder skøyter, så jeg er litt i tvil…
  5. Jeg har store planer om ekspedisjoner. Tenk hvor gøy det hadde vært å gå Norge på langs da! Alternativt på tvers på det smaleste stedet! Eller vi kunne fulgt pilgrimsveien til Trondheim, det hadde vært kult! Eller hva med å sykle hærveien gjennom Danmark? Heldigvis finnes fjellvettregel nr 2 og 8 som får meg på bedre tanker før vi setter ut på slitsomme familieekspedisjoner.
  6. Men samtidig er det viktig å oppfylle drømmer. Jeg har sett at det en dag kan være for sent å gjennomføre drømmene, derfor nytter det ikke å utsette alt i påvente av at barna skal være store nok eller beinet skal bli bra. Skal en drøm realiseres må man aktivt gjøre noe for at det skal skje, drømmer forblir drømmer uten en plan og en tidsfrist. Ser kanskje ikke helt for meg at jeg sier opp jobben, selger alt vi har og drar på verdensomseiling så lenge pengene rekker, men litt mindre drømmer, de oppfylles.
  7. Livet er for kort for… (fyll inn det som passer). Hos meg er det å se innledningen til tv-serier når vi ser flere episoder på rappen, dårlig vin, gomp godteri og kjedelig bøker. Det er derimot ikke for kort tid til å se omtrent en million snapper, instragrambilder eller lese nye bloggposter daglig. Merkelig nok.
  8. Når vi snakker om tid, erkjennelsen av at tid er viktigere enn penger har slått meg med full kraft. Barna har blitt større og mer selvgående, men de har fortsatt stort behov for mamman sin. Tiden med dem kommer ikke tilbake, og er jobben min virkelig viktigere enn dem? Det er fint å spare til pensjonen, men driver man for hardt er det i verste fall ikke noen pensjonistilværelse å se fram til. Muligens er det en større eksistensiell greie på gang, jeg er ikke helt ferdig med konklusjonen, men jeg fortsetter med redusert stilling en stund til (og det helt uten å bruke tiden på CC Vest)

Så gjenstår det bare å håpe på at den eneste skaden som oppstår i disse krisetider er skadet stolthet. Jeg er litt nervøs for slalombakken i helga. Wish me luck!

Abelone

Facebook Comments

2 thoughts on “8 tegn på at 40-årskrisa er i gang

  1. Skogfrue says:

    Haha, morsomt! 🙂 Jeg ligger et par år foran deg i løypa, det blir ikke bedre! Det neste du har i vente, om du ikke er der ennå, er lange mentale analyser av nøyaktig hva i livet ditt som fikk deg akkurat hit, og hva som eventuelt ville/kunne/burde skjedd/ikke skjedd om du hadde valgt den ruta som lå tre cm fra den du faktisk tok. 🙂 *humrer*

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.