Sykt god smuldrepai

Når vi er på hytta spiser vi mye dessert. Det begynte vel med at jeg lokket med dessert på tur, og etterhvert har jeg tatt det med meg inn og kost meg med å eksperimentere med å lage ting på hytta. Det er noe med at det angivelig er litt vanskelig, men det viser seg ofte at største hinderet ligger i hodet mitt. (Her er det kanskje på sin plass å nevne at å “hytta” er av den gode, gamle typen med sommervann (som ikke har vært koblet på de siste tre årene) og solcellepanel… Det gir noen utfordringer, men vi har pusset opp en del de siste årene, og det er gøy å holde på på kjøkkenet nå).

Jeg har lagd smuldrepai i stekepanne tidligere, det funker overraskende bra, men siden vi har fått gasskomfyr måtte jeg jo forsøke der også. Jeg ser jeg fortsatt har litt å gå på for å få toppen gylden. Neste gang tenker jeg å forsøke å steke toppingen litt i stekepanne først. Alternativt dekke forma med aluminiumsfolie for å holde varmen inne? Men smaken var det ikke noe å utsette på, paien var helt nydelig!

3 epler, skrelt og delt i biter
1 lite beger blåbær
100 g havregryn
75 g sukker
2 ss smør (eller bremykt som var det jeg hadde tilgjengelig)
2 ts kanel

Smør forma og strø over 1 ss av sukkeret. Legg eplebiter og blåbær i forma. Bland sammen havregryn, resten av sukkeret, kanel og smør delt i små biter. Rør sammen. Hvis du vil forsøke forbedringen jeg tenker på, stek dette litt i en panne, men dersom du har vanlig komfyr med over- og undervarme trenger du ikke det. Strø toppingen over frukten og stek på rundt 180 grader i 20 minutter. Server med vaniljekesam evnt vaniljeis, -saus eller -yoghurt.

Til tross for at jeg ikke fikk toppingen gylden var det tommel opp fra familien på denne. At det er enkelt og lager lite oppvask er pluss i min bok.

Abelone

Posted in oppskrift | Tagged , | Leave a comment

10 enkle håndarbeidsprosjekter som holder deg varm i vinterferien

Endelig vinterferie! Jeg er klar som et egg. Uka strekker seg foran oss uten noen særlig andre planer enn skitur, brettspill og familietid. Og kanskje litt håndarbeid? Disse enkle prosjektene gjør at jeg klør i fingrene etter å sette i gang med et nytt prosjekt. At flere av dem er gjenbruk er ikke noe minus akkurat.

  1. Når det er kaldt ute er det få ting som slår å krype ned i sofaen under et varmt teppe. Som dette koseteppet strikket på armene
  2. Gulvkaldt? Ikke med tøfler av en gammel genser
  3. Trenger du lue, men kan ikke strikke? Ikke noe problem med denne strikkelua for deg som ikke kan strikke
  4. Enkle votter av en gammel genser (snakker vi matchende lue og votter her tro?)
  5. Håndvarmer er herlig for frysepinner. Tenk at det er så lett å lage!
  6. Stearinlys er koselig, men hvordan er det egentlig man skal kildesortere restene. Når man brenner en del blir det jo ganske mange. Men ikke nå lenger, nå blir det nytt liv til lysrester!
  7. Jeg elsker å varme hendene på kaffekoppen. Nylig kjøpte jeg nye termokopper fra keenkantine. De holder skikkelig godt på varmen, men å varme hendene nytter ikke, så jeg burde definitivt lage meg en søt kaffekoppholder.
  8. Å sette bena på gulvet om morgenen kan være en kald fornøyelse. Med mindre man har et lunt teppe av gamle t-skjorter.
  9. Varmende hånd- og fotkrem høres nesten ut til å være for godt til å være sant.
  10. Pannebånd av fleece kan komme godt med når man skal være ute. Det er selvsagt problemet med microplast når fleece vaskes, men den diskusjonen tar vi ikke nå!

All erfaring tilsier at ferien er for kort for alt jeg har lyst til å rekke. Men hvert år er jeg tidsoptimist. Er det ikke herlig med selektiv hukommelse?

Har du vinterferie? Og skal du kose deg med håndarbeid i ferien?

Abelone

Posted in abelonetips, DIY | Tagged , , | Leave a comment

100 lykkelige dager

Jeg startet året med å være litt rastløs. Begynte på flere bøker, men klarte liksom ikke å konsentrere meg om dem. Begynte på nytt strikketøy, men klarte ikke helt å finne roen der heller. Men så fant jeg forklaringen i en av bøkene jeg leste, det er digital utålmodighet eller kanskje heller avhengighet. Søket etter det neste kicket. I den boka gjaldt det riktignok tinder, men jeg tror det samme gjelder for det meste av skjerm. Tar meg selv i å finne fram mobilen og begynne å fikle med den stadig oftere. Mens vi ser film, mens jeg drikker kaffe i sola, mens ungene gjør lekser. Da jeg bare klarte å plassere følelsen var det egentlig greit, da kunne jeg senke skuldrene igjen og konsentrere meg. Endelig klarte jeg å komme skikkelig inn i boka.

Det hjalp nok litt at det fantes en deadline også. Før jul lånte jeg en stor haug på biblioteket. En av dem har det plutselig blitt venteliste på, så den har nå forfalt. Men etterhvert som jeg leste kunne jeg ikke gi den fra meg før jeg hadde lest den ut (sorry til nestemann på lista. Jeg leverer den i morgen!)

Boka jeg snakker om er “100 lykkelige dager” av Fausto Brizzi. Den handler om Luciano som har vært utro og derfor blitt kastet ut av kona. Så får han uhelbredelig kreft (som han døper “vennen Fritz”) og legen anslår at han har 100 dager igjen i relativt god form. Dette er historien om hvordan han levde de siste hundre dagene og hvordan han gjorde dem til de lykkeligste i sitt liv.

Noen litterær høydare er den egentlig ikke, men den er likevel engasjerende. Man kan ikke annet enn å heie på han når han forsøker å bli tilgitt av sin kone og føle med han når han innser alt han vil savne og alt han ikke rakk å gjøre. Og le av hans betraktninger om borettslagsmøter. Kanskje blir den engasjerende fordi vi alle har gjort tankeeksperimentet; hva hadde jeg gjort om jeg hadde begrenset tid igjen å leve? Ville du gått på jobb? Hadde du fortsatt som trener? Hvor viktig er tid med familien, reiser, opplevelser? Hadde du fullført strikketøyet og boka? Ryddet opp i tingene dine?

Det er kanskje greit at de fleste av oss ikke vet nøyaktig tidspunkt for når vi skal dø. Så får vi heller gripe dagen og skape oss lykke. Hver eneste dag, ikke bare de siste hundre.

Hva ville du gjort om du hadde 100 dager igjen å leve?

Abelone

Posted in bøker | Tagged , , | 2 Comments

8 tegn på at 40-årskrisa er i gang

Jeg blir 40 år til våren. Man hører jo om denne 40-årskrisa, men jeg har hele tiden tenkt at det kommer ikke til å skje meg, for jeg er på et godt sted i livet. Mann og barn, hus, jobb, har oppfylt en del drømmer. Likevel er det ting som tyder på at det kanskje er en 40-årskrise på gang:

  1. Siden nyttår har vi hele tre ganger gått på skitur. Og det er jeg som har foreslått det. De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er god på ski. Jeg liker ikke å gå på ski en gang. Jeg har ofte befunnet meg mer på bakken enn på beina, så skigåing er en kaldt og våt “fornøyelse”. Men nå har jeg altså foreslått det hele tre ganger. En positiv utvikling: jeg har faktisk ikke falt en eneste gang *bank i bordet*, og jeg må innrømme at det da er betydelig morsommere enn når jeg kaver rundt i våt snø for å komme å komme meg opp igjen.
  2. Ikke fullt så morsomt er at kroppen blir stivere. Jeg har aldri vært glad i å tøye, men nå er det helt nødvendig for at kroppen skal fungere. Det er så ille at jeg ikke lenger reiser bort uten å ta med yogamatta.
  3. Hudpleieproduktene mine øker i antall. Alle lover å redusere og forebygge rynker, men jeg kan ikke si at jeg ser spesielt mye til at de holder det de lover. Jeg trøster med meg Odd Børresens vintersang. Det er ikke rynker, det er tegninger fra livet. (Men kan mine jevnaldrende vennligst slutte å poste bilder på sosial media hvor de ser gamle ut?)
  4. Vi har gått til innkjøp av slalomski (eller heter det alpin nå til dags?). Det er mer enn 20 år siden sist jeg sto på slalom, og plutselig skal jeg liksom begynner med det igjen? Jeg har stort håp om at det er som med sykling at man aldri glemmer det. Vet allerede at det ikke gjelder skøyter, så jeg er litt i tvil…
  5. Jeg har store planer om ekspedisjoner. Tenk hvor gøy det hadde vært å gå Norge på langs da! Alternativt på tvers på det smaleste stedet! Eller vi kunne fulgt pilgrimsveien til Trondheim, det hadde vært kult! Eller hva med å sykle hærveien gjennom Danmark? Heldigvis finnes fjellvettregel nr 2 og 8 som får meg på bedre tanker før vi setter ut på slitsomme familieekspedisjoner.
  6. Men samtidig er det viktig å oppfylle drømmer. Jeg har sett at det en dag kan være for sent å gjennomføre drømmene, derfor nytter det ikke å utsette alt i påvente av at barna skal være store nok eller beinet skal bli bra. Skal en drøm realiseres må man aktivt gjøre noe for at det skal skje, drømmer forblir drømmer uten en plan og en tidsfrist. Ser kanskje ikke helt for meg at jeg sier opp jobben, selger alt vi har og drar på verdensomseiling så lenge pengene rekker, men litt mindre drømmer, de oppfylles.
  7. Livet er for kort for… (fyll inn det som passer). Hos meg er det å se innledningen til tv-serier når vi ser flere episoder på rappen, dårlig vin, gomp godteri og kjedelig bøker. Det er derimot ikke for kort tid til å se omtrent en million snapper, instragrambilder eller lese nye bloggposter daglig. Merkelig nok.
  8. Når vi snakker om tid, erkjennelsen av at tid er viktigere enn penger har slått meg med full kraft. Barna har blitt større og mer selvgående, men de har fortsatt stort behov for mamman sin. Tiden med dem kommer ikke tilbake, og er jobben min virkelig viktigere enn dem? Det er fint å spare til pensjonen, men driver man for hardt er det i verste fall ikke noen pensjonistilværelse å se fram til. Muligens er det en større eksistensiell greie på gang, jeg er ikke helt ferdig med konklusjonen, men jeg fortsetter med redusert stilling en stund til (og det helt uten å bruke tiden på CC Vest)

Så gjenstår det bare å håpe på at den eneste skaden som oppstår i disse krisetider er skadet stolthet. Jeg er litt nervøs for slalombakken i helga. Wish me luck!

Abelone

Posted in dagligliv | Tagged , , , | 2 Comments

Hva er det til middag?

Allerede i uke 3 i det nye året, og det begynner (nesten) å bli en vane å skrive 2018. Til tross for en egentlig ganske rolig helg var vi opptil flere i husstanden som syntes at helga er for kort i dag morges. Vi skal ikke mer enn en generasjon tilbake i tid før lørdag også var en arbeidsdag, i alle fall en halv en, godt vi ikke fremdeles er der! Jeg forsøkte å trøste med at det ikke er lenge til vinterferien, men siden jeg ikke kjøpte argumentet selv er jeg i tvil om ungene ble mer overbevist enn meg…

Jeg har skjønt at middagsinspirasjon er populært, så nå tenkte jeg å hive meg med og fortelle hva vi skal ha til middag denne uken. Før jul slet jeg med at fryserne (ops, ja, vi har to fryseskap) var stappfulle og er i ferd med å bli en matkirkegård. Så nå har jeg satt i gang et prosjekt med å spise oss ut av fryserne. “Den har vi hørt før” var det noen i husstanden som bemerket. Jeg tar det selvsagt som en utfordring! Hadde jeg likt lister hadde jeg selvsagt laget meg fine lister med oversikt over hva som befinner seg i fryseren, men jeg hater slike lister. For når du har tatt noe ut, da blir det uorden i lista. Og i det øyeblikket man stryker noe fordi det er spist opp kan du være sikker på at det kommer på tilbud og så fyller man opp igjen. Eller kanskje det bare er meg? Hvis noen har et genialt system, tips meg gjerne. For øyeblikket driver jeg og tenker whiteboard eller plastmappe man kan skrive på. Eller kan man kanskje skrive rett på fryseren med whiteboardpenn? Dette må jeg sjekke ut!).

Uken starter denne uke med restefest. Litt lasagne, noen kjøttboller, en god del komle og pølse. For lite for en middag, men til sammen blir det nok. Særlig med litt grønnsaker til. Vi har ofte kalt restemåltidene for tapas, hva, det er jo mange små retter… I dag omtalte jeg det istedenfor som restefest. Blir litt mer stas enn kjedelig rester da. Har vurdert å trekke den enda lenger med stripyntet bord og partyhatter. Det sies man ikke får mer moro enn man lager selv, men konkluderer med at egentlig litt greit å skille mellom hverdag og fest. Slutten av uka er jeg mer usikker på mottakelsen på. Pai er det svært sjelden vi har, men vi har en del røykelaks i fryseren (som egentlig er alt for god for en pai!!), så da jeg kom over oppskrift på det fant jeg ut at det må vi prøve. Det positive er at det er en utmerket unnskyldning for å ha røykelaks og eggerøre til frokost på søndag, da blir jo dette bare rester som jeg er flink til å utnytte. 😉

Hva står på menyen hos dere denne uka?

Abelone

Posted in dagligliv | Tagged , , , , | Leave a comment

Verdien av en krone

En krone er alltid en krone, ikke sant? Den kan aldri har en annen verdi? Går jeg i butikken, så har det selvsagt ikke det, men selv en krone kan få en helt annen sentimentalverdi.

Til jul fikk jeg denne tegningen fra lillebror. På baksiden hadde han teipet en krone, tatt fra hans egen lommebok. Han sparer til noe, men likevel valgte han å bruke penger på julegaver. Ikke mye i mange målestokker, men i prosent av hans beholdning er det mer. Og det gjør julegaven ekstra verdifull for meg. Vi lo av overtakelse og oppfinnsomheten hans på juleaften, det var jo ganske kreativt av en 7-åring. Nå henger bildet på kjøkkenet, og jeg smiler hver gang jeg går forbi. Det er veldig julete, så jeg tenker at jeg burde ta det ned, men siden jeg smiler når jeg ser på det, så jeg lar det henge en stund til. Tenk at en krone kan gi så mange smil. Og jeg kan egentlig ikke forklare hvorfor, men faktum er, en krone er ikke alltid bare en krone.

Fra storebroren fikk jeg en stressball. (Akkurat den jeg ønsket meg da jeg var med å lage dem faktisk 😉) Den er ikke dyr, og hendene lukter ballong etter bruk, men den er perfekt. Det har vært en del hektiske dager med mye armer og bein i det siste, da er det greit å ta et par minutter og roe ned hodet av og til. Men jeg klarer ikke bare sitte helt uvirksom heller, så da er stress All perfekt. Eller når jeg har et problem, kjøre stolen litt bakover fra skjermen og klemme litt på stressballen mens jeg får et annet perspektiv. Rart hvordan det at du fikler med ett eller annet gjør at du får et annet fokus – og plutselig finner løsningen.

I følge konmari finnes det statistikk som sier vi bruker rundt en halv time daglig på å lete etter ting. Fullt så ille er det ikke på mitt kontor (i alle fall ikke i det fysiske kaoset, verre å finne igjen dokumenter på fellesområder). Men et rotete kontor stresser meg faktisk, så jeg håper jeg snart får ryddet det igjen. En vakker dag…

Abelone

Posted in dagligliv | Tagged , , | Leave a comment

4 gode grunner til å ikke kjøre kollektivt

Tidligere var vi som de fleste andre familier i området; vi hadde to biler i husstanden. I motsetning til de fleste andre kanskje har det seg slik at vi jobber på hver vår side av veien og normalt kan samkjøre. I tillegg har vi sykkelavstand (7,5 km hver vei) på sommeren. Bil nr to ble derfor brukt ytterst sjelden, ca 1-2 ganger i måneden. Vi regnet på det og fant ut at det var ganske dyrt å ha den bilen stående på gårdsplassen. Vi kunne ta mye drosje for det beløpet som vi sa.

Så mye ekstra drosje blir det ikke, men av og til passer det ikke å bli med bilen når den kjører. Som i dag, mannen skulle på trening etter jobb. Da må en av oss ta buss. Jeg tilbød meg frivillig for å få inn litt aktivitet etter å ha stilt vekkerklokka feil i morges og gått glipp av treninga (men det er en helt annen historie). Så i dag er jeg bussende. Det er egentlig ganske greit, vi gjør dette jevnlig. Men det er en del gode grunner til å ikke gjøre det også.

1. Bruk kollektivt sier de. Problemet er bare at kollektivtrafikken sjelden stopper utenfor døra di. Du må gå til og fra holdeplassen. Veibanen blir prioritert. Og når de i tillegg måker skiten snøen opp på fortauet, da blir det tungt å gå. På vei over forgjengerovergangen i dag måtte jeg trampe over brøytekanten. Plutselig sto jeg til knes i snø gitt. Det var kaldt!

2. Believe it or not: bussene står i samme kø som bilene! I dag sto jeg 15 minutter og blomstret på holdeplassen. Og det er egentlig ganske godt gjort med tanke på at bussen går hvert 10.minutt. I grisgrendte strøk har vi ikke noe så fancy som sanntid, det er derfor helt umulig å vite om den er veldig forsinket, kansellert eller rett rundt hjørnet. Da bussen endelig kom i dag var den full og føyk forbi holdeplassen. (Og hvis du nå tenker at det umulig kan være så grisgrendt hvis vi har buss hvert tiende minutt, så har du for så vidt rett i det. Denne bussen går ikke til nærmeste holdeplass, men innebærer en 20 minutters gåtur. Men jeg klager ikke over det, det er i grunnen tyngere å gå fra den nærmeste holdeplassen enn denne turen. Sparer 20 kroner gjør jeg også)

3. Med buss bruker jeg 50 minutter fra dør til dør. Med bil bruker jeg 15. Jeg sykler på ca halvtimen. Kollektivt kan derfor aldri bli en reell konkurrent til bil, rett og slett fordi hverdagen ikke ville gå opp. De dagene barna har en fritidsaktivitet er det allerede hektisk med middag og gjøre lekser. SFO er forøvrig på feil side ift jobb og hjem, dit går det buss hver halvtime, så å hente minstemann med buss og deretter gå motbakker hjem… Farvel ettermiddag!

4. Også har du prisen da. Det er selvsagt noen valg man gjør, om hvor man bosetter seg, hvilke fritidsaktiviteter ungene får gå på, hvordan man ordner seg med innkjøp, hva man bruker helger til. Noen av disse valgene har gjort at vi uansett må ha bil. Da koster det såpass ofte mindre å velge bil framfor kollektivt, særlig om det er mer enn en passasjer. Politikernes svar på dette virker å være å sette opp avgiftene, men det kommet ikke kollektivtrafikken tilgode. Hvis det virkelig er slik at man ønsker at folk skal reise kollektivt, sett ned prisen. Gjør det til et enkelt valg!

Så det er lett for dem som kjøres i svarte dieselbiler med sjåfør å si at vi bør bruke kollektivt. Men i praksis er det ikke nødvendigvis så enkelt. Det virker lett for de som bor “i gryta”, men de færreste av oss gjør det. Jeg skjønner greia med tilbud og etterspørsel, men spørsmålet er om tilbudet er godt nok i utgangspunktet?

Posted in dagligliv, jeg synser | Tagged , , , | 3 Comments

Restedessert

Tiden rett etter jul gir noen ekstra utfordringer. Når man ønsker å starte ett nytt og sunnere liv, men fremdeles har rester igjen i kjøleskapet…  Det har vært stort fokus på matsvinn, og man vil jo være miljøbevisst og spise opp restene. I mitt tilfelle var det heldigvis snakk om søte rester, så det er vel ikke tvil om at det sunne livet får vente litt til da? Det er jo uansett ikke lurt å starte 1.januar…!

Så da ble det en skikkelig restedessert i helga for å spise ut jula. Med utgangspunkt i Pers ostekake lagde jeg en fromasjvariant i posisjonsskåler. De kan med fordel lages litt mindre enn jeg gjorde, en porsjon var i overkant stor, men hvis du har samme type rester som meg anbefaler jeg denne.

150 g tørre julekaker (her er det brukt pepperkaker og krumkaker)
75 g margarin
1 dl saft
2 dl vann
6 plater gelatin
100 g melis
1/3 l rømme
1/3 l kremfløte

Gelatin bløtlegges slik det står på pakka og røres deretter ut i saft og vann. Avkjøl.
Knus kjeks fint og tilsett smeltet margarin. Press blandingen i bunnen var formene og sett kaldt.
Pisk fløte til krem. Rør forsiktig inn rømme, melis og saft.
Hell blandingen opp i formene og la den stå noen timer i kjøleskapet. Her var den klar på ca 1,5 time, men det kommer nok an på størrelse, hvor varmt vann du bruker i safta og hvordan du avkjøler etterpå. Pynt med sjokolade (sjokolade er aldri feil!) eller friske bær. Ser også for meg at sjokolade i blandingen må være veldig godt.

fromasj, dessert, rester

Med denne ble jeg kvitt julekakene, rømmen, fløte, resten av en pakke gelatin, sjokoladedråpene. Og med det kan vi vel si at vi har spist ut jula. Nå er det bare restene av fenalåret igjen. Lurer på om det er mulig å koke suppe på fenalår? Det får jeg forsøke til helga!

Har du spist ut jula?

Abelone

Posted in oppskrift | Tagged , , , | 4 Comments

Dagen for unyttige fakta

Når man ikke kan komme på noe som helst å skrive om, hvor går man da? Til daysoftheyear selvsagt. OK, det er kanskje bare meg. Haha, et unyttig fakta der, men det passer jo i grunne bra, for i dag er det “trivia day“. Google nekter å oversette ordet trivia, men om trivium kan han fortelle at det er “a pieces of information of little importance or value”. Med andre ord er det dagen for unyttige eller meningsløse fakta. Ganske spennende hvordan hjernen kan lagre slik fakta (men hvor du har lagt nøklene eller hva du skulle hente i naborommet, det husker den ikke!)

Slike fakta kan uansett være ganske underholdene, så for å feire dagen skal du få noen helt tilfeldige og trivielle fakta:

  1. Haren beveger seg i gangarten galopp
  2. Island er den neste største øya i Europa
  3. En bie har fire vinger
  4. Ulven regnes som det pattedyret med størst utbredelse i verden
  5. Kasjmirhår kommer fra geit
  6. Du kan maks ha 11 pigger under hver sko når du deltar i hinderløp
  7. Den siste Volvo Amazon ble produsert i 1970
  8. Italia rakk å erklære krig både mot de allierte og mot Tyskland under andre verdenskrig
  9. Grace Kelly var den første filmstjernen som fikk portrettet sitt på et frimerke
  10. Hansa tapper Olden fra en nabobre til Jostedalsbreen
  11. Den amerikanske familien Mars kalte opp en peanøttsjokolade etter familiens hest som het Snickers
  12. I motsetning til all annen alkohol mangler 96% vann
  13. Verdens første havgående dieselskip het Selandia
  14. Bouillabaisse spises med skje
  15. En sjiraff kan bli mellom tre og fire meter høy

Har du et unyttig fakta du vil dele?

Abelone

Abelone

Posted in dagen i dag | Tagged , | 2 Comments

Nesten perfekt kokebok

Jeg har en haug med oppskrifter rundt omkring. Løse lapper det er skrevet noe på, et bilde fra et ukeblad, noe finner jeg på nettet. Noen vil jeg lagre fordi jeg vil prøve dem “en vakker dag”. Andre har jeg brukt mange ganger, men hvilken kokebok var de i nå igjen, og hvilke endringer var det jeg gjorde sist? Dette systemet fungerer ikke optimalt! Så i lang tid har jeg jaktet på den perfekte kokebokappen. Jeg har lest mange anmeldelser, jeg har forsøkt et utall (det er vel fremdeles en 5-6 forskjellige apper på telefonen min). Det er fordeler og ulemper ved alle.

Noen kan skanne bilde og bruke tekstgjenkjenning, de fleste dessverre dårlige på norsk. I noen vil en hver oppskrift bli tilgjengelig for alle brukere, og det ønsker man kanskje ikke med gamle familieoppskrifter (for ikke snakke om at man ikke har rettigheter til oppskriften)? Det holder i grunnen for meg at jeg har tilgang. Onenote kunne selvsagt løse det problemet ved at man legger inn bilder, det må jo ikke digitaliseres 100%, men merkelig nok har jeg aldri blitt helt hjertevenn med onenote.

Oppskriftskort fra paprika recipe managerMen nå har jeg endelig funnet den. Den nesten perfekte kokebokappen: Paprika Recipe Manager. Den koster 33 kroner i siste versjon, men det er den verdt. Måltidsplanleggeren og generering av handleliste er nok til å forsvare prisen. Den raske lagringen av oppskrifter, mulighet for å kategorisere og mulighet for å gi stjerner etter hvor bra oppskriften er gjør den perfekt for meg.

Nå i januar er det ofte fokus på å spare penger. Det først tipset som kommer handler nesten alltid om måltidsplanlegging slik at man slipper daglige turer i butikken. Selv er jeg ikke særlig glad i å gå innom butikken på vei hjem, men i perioder hvor vi ikke har planlagt måltidene skjer nettopp det. Det er alltid ett eller annet vi mangler. Småkjøp blir dyrere, og uansett – tid er penger.

Når jeg har planlagt ukens middager derimot klarer jeg meg stort sett med en tur i butikken. Før jul her planla jeg faktisk en hel måned på forhånd og handlet inn til. Ferskvarer som melk og frukt og grønt måtte jeg selvsagt spe på med, men alt av tørre varer eller frysevarer kjøpte jeg inn. Ulempen ble at jeg manglet så lite at jeg ikke syntes jeg kunne bestille det på matbutikkene på nettet… Ja, også hadde jeg ikke helt tatt høyde for hva jeg ville bake før jula da.

Jeg skal innrømme det, jeg har slitt litt med kalenderen. Men nå har jeg endelig klart å få satt opp slik at jeg også får eksportert planen til en middagskalender. Denne har hele familien tilgang til, og dermed trenger jeg ikke lenger svare på hva vi skal ha til middag, det står i kalenderen.

Hvis bare den kan begynne å legge inn oppskrifter utfra bilder og kobles sammen med nettmatbutikken slik at forslag til varer legges i handlekurva, da blir appen perfekt. Ja, også kunne pc-utgaven vært litt bedre. Jeg har bare sett på prøveversjonen, her må det nemlig betales per platform, og det synes jeg ikke den er verdt. Det er av og til litt knotete å holde på på mobilen for å lagre oppskrifter, men utfra prisen er det greit nok.

Hvordan planlegger du måltider? Og hvordan ser din perfekte kokebok ut?

Abelonefacebook, facebook logo, logo, website iconinstagram, instagram logo, logo, website icon

Posted in abelonetips, dagligliv | Tagged , , , | 2 Comments